hits

Å være i et forhold med en annen en barnefar..

Det er første gang jeg er i et forhold etter at jeg ble mamma, utenom de måndene jeg og barnefaren holdt sammen. Det er første gang jeg er skikkelig forelsket og har det skikkelig bra sammen med en SKIKKELIG fin fyr. Jeg kjenner at når du forelsker det og det er barn innblandet blir alt så mye mer serriøst enn hva en vanlig flørt og forhold var før jeg fikk barn. Nå blir alt mye mer serriøst og jeg ser fremtid. Før har jeg jo alltid vert sånn "Skulle ønske jeg var singel bare en helg..". Nå kunne jeg aldri tenkt det. Jeg har funnet en mann som jeg virkelig elsker og setter pris på. Jeg har funnet en som hjelper til i hjemmet og jeg har funnet en som ikke bare er her for meg, men også datteren min. At han er flink med datteren min er noe av det viktigste.

 

Jeg hadde faktisk aldri sett for meg hvordan det skulle bli med å få en ny "fars"rolle inn i huset. Jeg ante ikke hva jeg gikk til i det hele tatt eller hvordan Isa, datteren min skulle reagere på det å måtte dele på meg. Alt har gått over all forventninger. Når jeg henter Isa Mathea i barnehagen i 3 tiden står hun alltid i terrasse døren i stuen å venter på kjæresten min. Roper på han og lurer på når han kommer. Når han kommer tuller de alltid og blir i 100. Dette får meg bare til å innse hvor heldig jeg faktisk har vert som kapret hjertet hans. Og at jeg får ha han til kjæreste og Isa Mathea en fantastisk bra bonuspappa.  Jeg har VIRKELIG tro på dette forholdet og er bare helt hodestupsgal forelsket i han. Jeg kan være meg selv 100% og det er jo bare så herlig!

 

 

Det eneste kjipe med å finne seg en kjæreste når du er i den alderen der hvor du begynner å bli etablert osv er også mange da.. Feks om jeg og Helge, kjæresten  min flytter sammen har han sine møbler og jeg mine. Jeg har brukt tid og energi for å få det som jeg har det og syns selv at jeg har det skikkelig fint i hjemmet mitt. Interiør er jo noe jeg brenner skikkelig for. Jeg ELSKER hvitt, og kjæresten min han vil helst ha mørke møbler. Så det blir spennende og se hva som skjer i fremtiden da. hehe.. Kanskje vi kan lage oss en stil sammen som vi begge er komfortable og fornøyde med.

 

Noe annett som er en utfordring er at han har en datter som er eldre enn min datter, noe som gjør at hun skjønner mer. Hun blir nok mye vanskeligere å komme inn på for meg, enn hva det var for kjæresten min å komme inn på datteren min. Jeg har ikke møtt datteren hans mer enn 2 ganger, pga avstand og pga vi har valgt å gå rolig frem med hun. Så hun kan sakte men sikkert godta at pappaen hennes har en ny kjæreste. Gleder meg til å se hva 2018 har å by på.

 

En annen utfordring for meg er at nå har kjæresten min bodd hos meg i 4 mnder. Ikke bodd som i samboer, men har sovet her så og si hver eneste natt. Jeg kan ikke se for meg noe annet. Å legge meg sammen med han og vokne sammen med han er som en drøm har gått i oppfyllelse. Men snart kommer den drømmen til å knuse for meg. Han må jo finne seg en egen bolig slik at datteren har sitt eget soverom osv. Da vil jeg se mye mindre av han, og får ikke sovet med han hver natt som jeg er vandt til. Det føles litt som om vi begynte forholdet på 100% og nedgraderer det til 60% den dagen han "flytter ut" fra meg. Gruer meg skikkelig. Kunne lett tenkt meg å vært samboer med han med engang. Men barna kommer først. Naturligvis. <3

 

Heldigvis er det utfordringer som det går an å jobbe med og som ikke er en fare for forholdet. Og jeg har virkelig troen på at vi to kan holde. For han er virkelig alt jeg har drømt om. <3

2 kommentarer

Ingrid

22.12.2017 kl.23:33

Du fortjene kun det besta Ida :* Eg e så glad på dine vegne, å eg glede meg te å møta han snart;-)

immunthe

22.12.2017 kl.23:52

Ingrid: Tusen takk ingrid! å som eg sette pris på deg <3

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

h2 {font-size:250%}